Artikler

Oksidasjonsnivå i marine omega-3 produkter tilgjengelig for norske forbrukere September 26 2013, 0 Comments

Marine omega-3 (n-3) oljer til humant konsum baseres hovedsakelig på fiskeolje, men også olje fra sel, krill, hai og musling.

Disse oljene inneholder de høyt flerumettede fettsyrene eikosapentaensyre (EPA) og dokoseheksaensyre (DHA). Konsentrasjonen av disse fettsyrene varierer i oljer fra ulike arter, og i tillegg er konsentrasjonen av n-3 forskjellig avhengig av geografisk opprinnelse. Fisk med opprinnelse i Sør-Amerika/Nord-Afrika har et høyere n-3 innhold enn fisk fanget i Nord-Europa.

I tillegg produseres det oljer med et oppkonsentrert innhold av EPA og DHA. Høy konsentrasjon av disse fettsyrene gjør marine n-3 oljer utsatt for oksidasjon.

Myndighetene setter ingen krav til maksimum tillatt nivå av oksidasjonsprodukter i n-3 produkter som selges til forbruker. I europeiske farmakopømonografier angis oksidasjonskrav for fiskeoljeproduksjon.

Flere fiskeoljeprodusenter har gjennom Global Organization for EPA and DHA omega-3s (GOED) deltatt i utarbeidelsen av en frivillig monografi som setter
strengere grenseverdier for oksidasjon i n-3 oljer og i n-3 produkter. Nivået av oksidasjonsprodukter i n-3 produkter som selges kommersielt er ikke kjent.
Hensikten med denne studien var å kartlegge nivå av oksidasjonsprodukter i marine n-3 produkter som var tilgjengelig for forbruker, og å sammenligne nivået av oksidasjonsprodukter med grenseverdier i farmakopø og GOEDs monografi.

Høsten 2009 ble 113 marine n-3 produkter kjøpt inn.

Femtisju produkter ble ekskludert fra analyser av oksidasjonsprodukter fordi tilsetningsstoffer i produktene interfererte med analysemetodene. Resultater for innhold av primære og sekundære oksidasjonsprodukter, angitt som peroksidverdi (PV) og anisidinverdi (AV), samt beregning av total oksidasjonsverdi
(TOTOX-verdi), er presentert for 56 n-3 produkter. Konsentrasjonen av EPA og DHA ble i tillegg analysert i samtlige n-3 produkter. 

Resultatene fra denne studien viser at:

28 av 56 n-3 produkter hadde PV over den europeiske farmakopøgrenseverdi

52 av 56 hadde PV over GOEDs grenseverdi

Ett produkt hadde AV over europeisk farmakopøgrenseverdi

To produkter hadde AV over GOEDs grenseverdi

Sju n-3 produkter hadde TOTOX-verdi over beregnet farmakopøgrenseverdi

33 hadde over GOEDs grenseverdi

Cirka halvparten av de oppkonsentrerte fiskeoljene og seloljene, samt sju av åtte fiskeoljer med opprinnelse i Sør-Amerika/Nord-Afrika, hadde PV over farmakopøens grenseverdi,

Samtlige haileveroljer og fire av fem nordeuropeiske fiskeoljer var innenfor farmakopøens grenseverdi.

Økende oksidasjonsnivå korrelerte med økende konsentrasjon av EPA og DHA.

Det var ingen forskjell i oksidasjonsnivå mellom innkapslede og flytende n-3 produkter.

Teksten er hentet fra MASTEROPPGAVE,Mat, ernæring og helse fra 2010.

For å lese hele rapporten trykk her.


Marine proteiners fortreffelighet. August 12 2013, 0 Comments

Norske anbefalinger for inntak
(angitt som prosent av energiinntaket, E%)


Fett:

Mettede fettsyrer og transfettsyrer bør begrenses til ca. 10 E%
Transfettsyrer bør begrenses mest mulig og ikke overstige 1 E%
Cis-enumettede fettsyrer bør bidra med 10-15 E% og flerumettede fettsyrer med 5-10 E% inklusivt ca. 1 E% av n-3 fettsyrer
Totalt fettinnhold i kosten bør bidra med 25-35 E%.

 

Protein:

Protein bør utgjøre 10-20 E%.- ca 1g/kgBW/dag

 

Karbohydrater og kostfiber:

Karbohydrater bør utgjøre 50-60 E%.
Tilsatt sukker bør utgjøre høyst 10 E% 

Karbohydrater og kostfiber:

Karbohydrater bør utgjøre 50-60 E%.
Tilsatt sukker bør utgjøre høyst 10 E%
Inntaket av kostfiber bør for voksne være 25-35 gram/dag.

Men er det likegyldig hva slags proteiner vi spiser?

Fiskeproteiner
reduserer blodtrykket 
reduserer insulinresistens og fedme 
forbedrer antioksidant-status
øker n-3 PUFA-nivået i lever
reduserer sirkulerende kolesterol og forbedrer fettlever hos overvektige 
reduserer LDL-kolesterol
øker sukkertoleransen
reduserer fettmengden
øker muskelmassen
Medicmarine tilbyr nå både Skalldyrproteiner og Fiskeproteiner.
les mer om marine proteiner her.

Ny forskning: Vi blir stadig eldre! May 21 2013, 0 Comments

 Snart blir vi 120 år!

Ved hjelp av en pakke med tiltak kan folk forlenge sin tid som aktive og friske lengre enn noen sinne, hevder den norsk-Sveitsiske  Astrid Stückelberger.

Hun er forsker ved institutt for forebyggende- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Geneve. På oppdrag fra den sveitsiske regjeringen har hun forsket på hvilke tiltak som faktisk fungerer, og som i dag blir sett på som mest lovende innen anti-aldringsmedisin.

Astrid Stückelberger har kommet frem til at bare 20 % av hvordan folk eldes skyldes arv og gener, resten er hva du ellers gjør. I dag er vi i stand til å unngå den miserable alderdommen. Folk kan selv påvirke sin egen aldring sier Stükelberger.

De siste 60 årene har det vært en eksplosiv økning i levealder. I takt med bedre levevilkår og helsetiltak. 

-Jeg tror at det kommer til å bli flere over 120 - 150 år, allerede i nålevende generasjoner. Mye gjøres allerede innen forebyggende medisin og livsstil. Levealderen har økt jevnt og antallet 100-åringer har vært doblet hvert tiende år. Fenomenet skjer overalt og kommer til å fortsette, også i Norge, sier Stückelberger.

Forskeren mener vi må tenke nytt rundt måten vi overvåker vår egen helsetilstand, og iverksetter forebygging. Blandt tiltakene er:

  • en kalorifattig, men næringsrik diett
  • trening og fore bygging 
  • behandling av betennelser i kroppen
Norske forskere er enige
Også norske leger tror levealderen vil tøyes - og regner med at stadig flere blir 100 - 120 år.
Dagens eldre er nemlig friskere enn noen gang opplyser professor i geriatri Börje Bjelke ved Ahus.
Bare syv prosent av dagens 75-åringer er multisyke.
Slik kan vi forlenge livene våre.
Mange av tiltakene er enkle, men sammen kan de utgjøre store forskjeller over tid.
Her er Astrid Stückelbergers oppskrift på livsforlengelse:
  1. Lavkalori-diett
  2. Viktige vitaminer
    1. Sørg for å få nok av vitaminenen D3, B6, B12, samt sink, folat, magnesium, omega 3 og omega 6.
  3. Fysisk trening
  4. Mental trening
  5. Unngå Stress
  6. Søvn - nok og god
  7. Betennelsesbehandling
    1. Kroniske betennelser er i følge Stückelberger den viktigeste grunnen til funksjonsnedsettende prosesser som fører til de dødelige sykdommene. For å minimalisere disse betennelsene er det i følge forskeren viktig å passe godt på kroppens tarmsystem. Tarmkanalene har direkte påvirkning på immunforsvaret, fordi det er her kroppens opptak av næringsstoffer reguleres. Tarmene bekjemper også giftige stoffer som kan gi allergiske reaksjoner. Mange forskere anser tarmsystemet som kroppens "andre hjerne", så et friskt tarmsystem kan forebygge mange kroniske lidelser ifølge Stuckelberger.
  8. Hormonbehandling
  9. Antialdringsmedikament
  10. Bio-Teknologi
Medicmarines produkter som kan bidra
Medicmarine er per i dag den eneste produsenten av marine oljer med naturlig vitamin D3. Ved å kaldpresse og kaldrense haiolje bevares vitaminet D3 i sin naturlige form og opptas lett i kroppen. Kroppen kan også bedre nyttegjøre seg av vitaminet i naturlig form.
Testing ved innvortes bruk viser at Sølvhaiolje kan være meget gunstig ved sår i mage-tarm systemet og rensing av tarmtottene. I tillegg vil oljen ha antiinflamatorisk effekt, fjerner eller reduserer betennelser i kroppen. Sølvhaiolje vil også, ernæringsmesig tilføre kroppen omega fettsyrer og naturlige vitaminer.
Kjøp produktet her.

Venter på forskningsresultater January 25 2012, 0 Comments

Tekst: TekniskUkeblad.no - Truls Tunmo Foto: Colourbox


Til sommeren kommer forskningsresultater fra Nofima om ulike biologiske effekter av oksiderte omega-3-fettsyrer.

Hva resultatene konkret vil fortelle oss, kan ikke Nofima-forsker Gjermund Vogt avsløre, men han bekrefter at den kan være med på å avdekke oksiderte fiskeoljers egenskaper. – Per i dag vet vi ikke nok om de skadelige effektene harsknet fett har på kroppen. Men vi ser at slikt fett påvirker cellens antioksidantforsvar, sier Gjermund Vogt til Teknisk Ukeblad.

De siste årene har det kommet en mengde omega-3-oljeprodukter på markedet. Disse inneholder de langkjedede marine fettsyrene som blant annet har en gunstig effekt mot hjerte- og karsykdommer.

 – Ingen kontroll

– Forskere og myndigheter vet for lite om hva oksydert fett gjør med kroppen, og vi vet foreløpig for lite om hvordan vi skal måle eventuelle skadevirkninger. Vi har heller ingen kontroll på hva som skjer med de ulike oljeproduktene fra de forlater raffineriet til de når konsumentene. Ved kontroller har vi bare funnet gode oljer ved raffineriene, men vi tror det kan skje mye med oljene på veien fra raffineriene til konsumentene som gjør at produktene harskner, sier Vogt.

Han understreker imidlertid at det er viktig å få i seg omega-3-fettsyrer.

– Det beste er å spise fet fisk tre ganger i uken, men dersom man ikke gjør det, er inntak av omega-3-tilskudd absolutt å anbefale.

 Tilsetningsstoffer som kamuflasje

Han forteller at Nofima har testet 113 omega-3-produkter på markedet.

– 57 av disse var tilsatt stoffer som gjorde at internasjonale godkjente metoder for å finne harsknet fett ikke kunne brukes. Derfor jobber vi med å finne alternative metoder som kan påvise harskning uansett hva slags stoffer som er tilsatt oljen. Det hjelper jo ikke at vi har godkjente analysesystemer hvis de ikke kan brukes, og vårt mål er å hjelpe industrien til å lage best mulige produkter for konsumentene, sier Vogt.

 – Stort kunnskapshull

Forskningsdirektør ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) i Bergen, Livar Frøyland, sier at det er uvisshet omkring helsefaren ved å innta harskt fett.

– Det er et stort kunnskapshull knyttet til oksiderte omega-3-oljer og eventuell helsefare. I celleforsøk og modeller kan det vises til en rekke funn, men vi kan ikke nødvendigvis direkte overføre disse funnene til oss forbrukere.

– En del av markørene vi måler på er i dag ikke etablerte risikofaktorer for sykdom eller helsefare. Dette er med på å gjøre omega-3-bildet knyttet til harskning komplekst. I sum betyr det at vi har et kunnskapshull på dette feltet om ernæring, sier Frøyland til Teknisk Ukeblad.

Nylig har Vitenskapskomiteen for mattrygghet uttrykt bekymring fordi skadelige helseeffekter ved inntak av harskt fett mangler tilstrekkelig dokumentasjon.