Artikler

Fett er sunt! May 24 2014, 0 Comments

Fett har flere oppgaver i kroppen, blant annet funksjoner som:

  • energilager
  • isolasjon for varmetap
  • beskyttelse for indre organer
  • essensiell komponent i hjerne og nervevev
  • øker opptaket av fettløselige vitaminer fra tarmen
  • sentral komponent i alle kroppens cellemembraner.

Omega-3-fettsyrene gjør cellemembranen mer flytende, for fettsyrene inkorporeres nemlig i den og kan omsettes til svært potente signalstoffer som kan løslates fra membranen og virke lokalt i kroppen. Cellemembraner har også en viktig funksjon ved å regulere transporten av næringsstoffer, hormoner og kjemiske signaler inn og ut av cellene. Når cellemembraner er er flytende er de mer gjennomtrengelige, og tillater stoffer og andre signalmolekyler å trenge lettere inn i cellens cytoplasma.

Dette gir effekter som økt proteinsyntese, forbedret insulinfølsomhet og økt leptinproduksjon – faktorer som igjen kan ha en effekt på lipolyse.

Verdens helseorganisasjon anbefaler at 1–2 % av det daglige energiinntaket skal komme fra omega-3-fettsyrer, men jeg mener det gjerne kan være større. Se også disse artiklene:

Fordelene med omega-3-fettsyrer er langt flere enn økt fettforbrenning, men det er jo en grei ekstra bonus, ikke sant?

Ordliste

  • EPA – eikosapenaensyre. Omega-3-fettsyre med 20 karbonatomer og fem dobbeltbindinger.
  • DHA – dokosahekasensyre. Omega-3-fettsyre med 22 karbonatomer og seks dobbeltbindinger.
  • PPARa – peroksisome proliferator-activated receptor-alpha
  • SREBP1c – sterol regulatory element binding protein
  • LPL- lipoprotein lipase
  • FAS – fatty acid syntase
  • G3PDH – glyserol-3-fosfat dehydrogenase 

Oksidasjonsnivå i marine omega-3 produkter tilgjengelig for norske forbrukere September 26 2013, 0 Comments

Marine omega-3 (n-3) oljer til humant konsum baseres hovedsakelig på fiskeolje, men også olje fra sel, krill, hai og musling.

Disse oljene inneholder de høyt flerumettede fettsyrene eikosapentaensyre (EPA) og dokoseheksaensyre (DHA). Konsentrasjonen av disse fettsyrene varierer i oljer fra ulike arter, og i tillegg er konsentrasjonen av n-3 forskjellig avhengig av geografisk opprinnelse. Fisk med opprinnelse i Sør-Amerika/Nord-Afrika har et høyere n-3 innhold enn fisk fanget i Nord-Europa.

I tillegg produseres det oljer med et oppkonsentrert innhold av EPA og DHA. Høy konsentrasjon av disse fettsyrene gjør marine n-3 oljer utsatt for oksidasjon.

Myndighetene setter ingen krav til maksimum tillatt nivå av oksidasjonsprodukter i n-3 produkter som selges til forbruker. I europeiske farmakopømonografier angis oksidasjonskrav for fiskeoljeproduksjon.

Flere fiskeoljeprodusenter har gjennom Global Organization for EPA and DHA omega-3s (GOED) deltatt i utarbeidelsen av en frivillig monografi som setter
strengere grenseverdier for oksidasjon i n-3 oljer og i n-3 produkter. Nivået av oksidasjonsprodukter i n-3 produkter som selges kommersielt er ikke kjent.
Hensikten med denne studien var å kartlegge nivå av oksidasjonsprodukter i marine n-3 produkter som var tilgjengelig for forbruker, og å sammenligne nivået av oksidasjonsprodukter med grenseverdier i farmakopø og GOEDs monografi.

Høsten 2009 ble 113 marine n-3 produkter kjøpt inn.

Femtisju produkter ble ekskludert fra analyser av oksidasjonsprodukter fordi tilsetningsstoffer i produktene interfererte med analysemetodene. Resultater for innhold av primære og sekundære oksidasjonsprodukter, angitt som peroksidverdi (PV) og anisidinverdi (AV), samt beregning av total oksidasjonsverdi
(TOTOX-verdi), er presentert for 56 n-3 produkter. Konsentrasjonen av EPA og DHA ble i tillegg analysert i samtlige n-3 produkter. 

Resultatene fra denne studien viser at:

28 av 56 n-3 produkter hadde PV over den europeiske farmakopøgrenseverdi

52 av 56 hadde PV over GOEDs grenseverdi

Ett produkt hadde AV over europeisk farmakopøgrenseverdi

To produkter hadde AV over GOEDs grenseverdi

Sju n-3 produkter hadde TOTOX-verdi over beregnet farmakopøgrenseverdi

33 hadde over GOEDs grenseverdi

Cirka halvparten av de oppkonsentrerte fiskeoljene og seloljene, samt sju av åtte fiskeoljer med opprinnelse i Sør-Amerika/Nord-Afrika, hadde PV over farmakopøens grenseverdi,

Samtlige haileveroljer og fire av fem nordeuropeiske fiskeoljer var innenfor farmakopøens grenseverdi.

Økende oksidasjonsnivå korrelerte med økende konsentrasjon av EPA og DHA.

Det var ingen forskjell i oksidasjonsnivå mellom innkapslede og flytende n-3 produkter.

Teksten er hentet fra MASTEROPPGAVE,Mat, ernæring og helse fra 2010.

For å lese hele rapporten trykk her.


Viktig med balanse mellom omega-3 og omega-6 June 10 2013, 0 Comments

 Mange prater om behovet for omega-3. Det er derimot vel så smart å legge litt vekt på forholdet mellom omega-3 og omega-6.


Det snakkes mye om balansen mellom omega-3 og omega-6. I denne artikkelen vil jeg ta for meg disse fettsyrene, deres funksjoner i kroppen, og hvorfor det er så viktig med en balanse! Deler av artikkelen er ment for spesielt interesserte, og kan kreve litt forkunnskaper, men budskapet skal likevel være lett forståelig.

Linolsyre og alfalinolsyre er livsviktige

Fettet vi får i oss fra kostholdet, får vi i form av triglyserider (tre fettsyrer koblet til et glyserolmolekyl) og strukturelle lipider som fosfolipider (finnes i cellemembraner). Både mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer inngår i disse lipidene.

Mettede og enumettede fettsyrer kan kroppen produsere selv, men enkelte flerumettede fettsyrer må vi få gjennom kosten.

To fettsyrefamilier er essensielle for mennesket, omega-3 og omega-6.

Disse er essensielle fordi vi ikke kan lage dem selv, og derfor er avhengig av å få dem tilført via kostholdet. Både omega-3 og omega-6 er flerumettede fettsyrer, men kommer i flere varianter, med ulik lengde, og ulik metningsgrad.

De to spesifikke fettsyrene som regnes som essensielle, er linolsyre, (omega-6, LA) og alfalinolensyre (omega-3, ALA). Disse har begge 18 karbonatomer, og er de korteste av de flerumettede fettsyrene. Disse kan i kroppen omdannes til lengre fettsyrer, som har ulike funksjoner.

HER ER EN OVERSIKT OVER DE MEST SENTRALE OMEGA-3 OG OMEGA-6-FETTSYRENE [1]

Omega-3


Omega-6

(Kode leses slik: Antall karbonatomer:antall dobbeltbindinger, omega 3/6)

Funksjonen til de essensielle fettsyrene

Etter at de essensielle fettsyrene har blitt absorbert i tarmen, fordeles de til kroppens ulike vev. Noe brukes som energi, mens resten inkorporeres i strukturelle lipider, som f.eks. cellemembraner. Andelen flerumettede fettsyrer i cellemembranen, avgjør hvor bevegelig membranen blir (fluiditeten).

Jo større andel av fettet vi spiser som er flerumettet, jo mindre rigid/stødig blir cellemembranene våre. Kolesterol og mettede fettsyrer bidrar til at membranen blir mer rigid.


1. HVORFOR TRENGER VI OMEGA-3?

Omega-3 befinner seg hovedsakelig i retina (øyet) og i sentralnervesystemet. Spesielt for nyfødte er det viktig med tilstrekkelig tilførsel av omega-3, da hjernen og sentralnervesystemet vokser raskt den første tiden[1, 2].

Omega-3-fettsyren EPA gir opphav til noen signalstoffer kalt eikosanoider, som vi skal se nærmere på lenger nede.

2. HVORFOR TRENGER VI OMEGA-6?

Omega-6-fettsyrer er nødvendig for å stimulere til vekst, og en mangel på disse fettsyrene kan føre til redusert vekst. Sammen med omega-3 er omega-6 nødvendig for å vedlikeholde normal funksjon for alle kroppens celler.

Dette skjer hovedsakelig i form av signalstoffer, eikosanoider, som det kommer mer om under.

Essensielle fettsyrer og hjernen

50-60% av hjernens vekt består av fettstoffer, og over en tredjedel av dette utgjøres av de langkjedede fettsyrene AA og DHA. Siden en så stor del av fettsyrene i cellemembranene i hjernen er flerumettet, fører dette til at membranene blir veldig lite rigide. Dette antas å ha en betydning for signaloverføringen i sentralnervesystemet [2].

Eikosanoider

Eikosanoider er hormonliknende stoffer derivert av flerumettede fettsyrer med fettsyrelengde=20 karbonatomer (eikos=20). Disse stoffene er med å regulere kardiovaskulære, pulmonale, immune, reproduktive og sekretoriske funksjoner[1]. Eikosanoidene lagres ikke, og blir raskt metabolisert til inaktive produkter [3]


Funksjonsmessig sammenliknes eikosanoidene med hormoner, men på et par punkter skilles de fra hverandre [3]:

  1. Hormoner produseres i spesialiserte kjertler, som skjoldbruskkjertelen og bukspyttkjertelen, mens eikosanoider produseres i små mengder i alle kroppens celler og vev .
  2. Hormoner fraktes med blodet til målcellene, mens eikosanoidene har en lokal effekt der det produseres.

Det finnes tre hovedtyper stoffer som regnes som eikosanoider: Prostaglandiner (PG), tromboxaner (TXA) og leukotriener (LT).

Hver av disse er inndelt i undergrupper, som vises med en ekstra bokstav. Hvert enkelt eikosanoid har også et nummer, som representerer antall dobbeltbindinger i molekylet (TXA2 har 2 dobbeltbindinger). Dette nummeret sier noe om hvilken fettsyre som har vært forløper, mer om dette lenger nede. Det finnes også flere typer eikosanoider, som hydroksyfettsyrer og lipoxiner, men de kommer vi ikke inn på i denne artikkelen.

Syntesen av eikosanoider styres av flere enzymer. Først må forløperfettsyren (DGLA, AA eller EPA) frigjøres fra cellemembranen. Dette styres av enzymet Fosfolipase A, som finnes i alle celler [1].

Når fettsyren er frigjort, er det to enzymer som styrer den videre syntesen, altså er det to mulige reaksjonsveier. Det første enzymet er cyclooxygenase (COX), som styrer syntesen av PG og TXA. Det andre enzymet er lipoxygenase (LOX), som styrer syntesen av LT [1, 3-5].

De ulike fettsyreforløperne gir opphav til eikosanoider med ulikt antall dobbeltbindinger. Derfor kan du se på tallet bak navnet, og utifra dette lese hvilken fettsyre som har vært forløper. Her er en kort oversikt over hvilke tall som hører til hvilke fettsyrer [1]:


De ulike eikosanoidene har ulike funksjoner i kroppen. Her er litt om de ulike typene:

Prostaglandiner: Har mange funksjoner. Det er fire kjente reseptorer for PGE2, som kommer fra AA. PGE2 kan blant annet øke opplevelsen av smerte, endre på kroppens termostat og dermed gi feber, og øke effekten av histamin på blodårene. Prostaglandiner påvirker med andre ord kroppens inflammasjonsrespons. I tillegg regulerer prostaglandinene slimproduksjon og bikarbonatsekresjon i gastrointestinaltrakten, noe som beskytter mot syreskader som magesår. De er også med å regulere blodgjennomstrømmingen i de ulike organene [1].

Aktiviteten til prostaglandinene avhenger av forholdet mellom nedbrytning og syntese. Den avhenger også av hvilke prostaglandiner som blir syntetisert. PGE3 fra EPA har en mye mindre proinflammatorisk effekt enn PGE2 fra AA, noe som er med å forklare hvorfor omega-3 virker betennelsesdempende [1].

Prostasyklin, PGI2, har en spesiell funksjon, som motvirker TXA2, og dermed hindrer at blodet klumper seg sammen. På samme måte vil PGI3 fra EPA også motvirke sammenklebring.

Tromboxaner: Har sin hovedeffekt på blodplatene. TXA2, som kommer fra AA, fremmer sammenklebring av blodplatene, og er veldig viktig for hemostase, som er kroppens måte å stanse blødninger på. TXA3 fra EPA har en mye mindre effekt enn TXA2.

Leukotriener: Leukotriener er de eikosanoidene som produseres ved hjelp av LOX-enzymet, og de produseres hovedsakelig i hvite blodceller (leukocytter). Som forventet er LT med å regulere immunrespons, spesielt ved allergi og betennelse [3]. LT fra AA er generelt mer proinflammatoriske enn LT fra EPA, noe som er med å forklare hvorfor omega-3 virker betennelsesdempende [1].

Slik virker smertestillende medikamenter

Smertestillende medisiner som paracet, aspirin og ibux er eksempler på en gruppe stoffer som kalles NSAID, som står for non steroidal anti-inflammatory drug.

Disse medisinene fungerer ved å påvirke produksjonen av eikosanoidene, og dette skjer ved at de blokkerer aktiviteten til COX ved å binde til enzymet, og hindrer det i å binde til fettsyrene [1, 3, 4] .

På denne måten får vi blokkert syntesen av blant annet PGE2, som er med å forklare hvorfor disse medisinene virker smertedempende, febernedsettende og kan dempe betennelse.

Lave doser av disse medisinene brukes ved hjertesykdom. En reduksjon i produksjonen av TXA, vil motvirke uønsket sammenklebring av blodplater [1]. Blodplater som har fått sitt COX inaktivert, kan ikke produsere nytt, da de ikke har cellekjerne og egen proteinsyntese. Dette utgjør den blodfortynnende effekten av denne typen stoffer [3].

I store doser, kan disse medisinene ha noen negative effekter. Prostaglandinene øker som nevnt slim- og bikarbonatproduksjon i mage/tarmsystemet. En hemming av denne prosessen som følge av stort forbruk av f.eks. paracet, kan bidra til at man kan utvikle magesår som følge av syreskader [1, 3].

En hemming av COX-aktivitet kan føre til en økning av LOX-aktivitet, og dermed en økt produksjon av leukotriener. Noen prostaglandiner blokkerer LOX-aktivitet, og en reduksjon av disse vil øke leukotrienproduksjonen ytterligere. Noen personer har unormalt høy LOX-aktivitet. For disse, kan medisiner av typoen NSAID føre til en konstriksjon av bronkiolene (luftrørene i lungene), som igjen kan utløse det som kalles aspirinindusert astma [1].

Kilder til omega-3

Som nevnt øverst i artikkelen er det bare en fettsyre som regnes som essensiell innenfor omega-3-familien, og det er ALA. De lengre omega-3-fettsyrene kan lages utifra denne, da vi kan forlenge fettsyrer etter behov.

Det er imidlertid gode argumenter for at vi bør innta de lengre omega-3-fettsyrene EPA, DPA og DHA gjennom kosten, da omdanningen fra ALA har vist seg å være begrenset. Når disse fettsyrene foreligger preformet i kosten, inkorporeres de 20 ganger mer effektivt i strukturelle lipider enn dersom vi lager de selv [1].

Gode kilder til ALA er valnøtter, linfrø og de respektive oljene. ALA får vi i oss i små mengder fra stort sett all mat som inneholder flerumettet fett i større eller mindre grad. Problemet er at de fleste kildene inneholder mye større mengder av omega-6-fettsyren LA, slik at forholdsmessig er det få gode kilder til ALA.

Når det gjelder de lengre fettsyrene, EPA, DPA og DHA, er dette de såkalte marine omega-3-fettsyrene. Som kallenavnet tilsier, så finner vi dette fettet i sjømat. Disse fettsyrene produseres av krill, som igjen spises av fisken. Krill, fet fisk, og dyr som lever av fisk som f.eks. sel, er gode kilder til disse fettsyrene. Oljer som er utvunnet fra disse, som f.eks. krillolje, tran, lakseolje og selolje er gode kilder. Oppdrettsfisk får i seg mye mindre krill enn villfisk, da de fores med vegetabilsk kraftfor. Dette gjenspeiles i omega-3-innholdet i denne fisken, som er mye lavere.

Vi får også i oss litt av disse langkjedede fettsyrene fra dyr, og innholdet varierer med hva de har spist. Innmat kan være spesielt rik på disse fettsyrene, og f.eks. er hjernen bygget opp av mye DHA.

Kilder til omega-6

Omega-6-fettsyren LA, som er den essensielle fettsyren i omega-6-familien, finner vi i nært sagt all mat. Spesielt høyt innhold finner vi i vegetabilske oljer som maisolje, soyaolje og solsikkeolje, og i en del nøtter. Kornvarer bidrar også mye til omega-6-inntaket. Som hovedregel finner vi LA i vegetabilsk fett.


Når det gjelder AA, finner vi dette i animalsk mat, som følge av at dyrene har omdannet LA fra sin mat.


Hvorfor balanse mellom omega 3 og 6?

På samme måte som fettsyresammensetningen i kjøtt bestemmes av hva dyret har spist, bestemmes fettsyresammensetningen i vår kropp av hva vi har spist.

Fordelingen av de ulike fettsyrene i våre cellemembraner avgjør membranens egenskaper i forhold til gjennomtrengelighet og struktur. Dette styres først og fremst av forholdet mellom mettede/umettede fettsyrer, og kolesterol spiller også en rolle her.

Et forhold mellom omega-6:omega-3 som er over 10, er betegnet som ubalansert, sammenlignet med et forhold på 2-4 som er funnet hos jeger/samler-populasjoner [1]. Dagens vestlige kosthold, som i hovedsak er basert på korn, gir oss et alt for høyt inntak av omega-6-fettsyrer, noe kan være årsak til mange sykdomstilstander.

LA og ALA bruker de samme enzymene for å omdannes til sine respektive lengre fettsyrer. Det er en konkurranse om hvem som får bruke enzymene, og derfor spiller fettsyresammensetningen i kostholdet en stor rolle [2].

De ulike forløperfettsyrene konkurrerer om å produsere sine respektive eikosanoider, siden de bruker de samme enzymene. Forholdet mellom hvilke eikosanoider som blir produsert og i hvilke mengder, avgjøres i stor grad av balansen mellom omega-3 og omega-6 i kostholdet [2]. Som du ser av gjennomgangen over, er det mange gode grunner til at vi vil ha en fornuftig balanse av disse, siden de er med å regulere mange av kroppens prosesser.

Eikosanoidene fra hhv. omega-3 og omega-6 påvirker disse funksjonene i ulik grad og i ulike retninger. En overproduksjon av omega-6-eikosanoider har vist seg å ha en sammenheng med mange inflammatoriske og autoimmune sykdommer, kreft og psoriasis [1]. Dette er hovedårsaken til at tilskudd av omega-3 har vist så gode effekter, da det bidrar til å rette opp denne balansen i eikosanoidproduksjonen.

Reduser inntaket av omega-6

Det første du bør tenke på er å redusere unødvendig inntak av omega-6. Ved å kutte ut mais-, soya- og solsikkeolje, og heller bruke raps- og olivenolje, tar du et stort steg i riktig retning.

Plantemargarin bidrar med mye omega-6. Ved å bytte ut margarin med ekte smør, reduserer du inntaket ytterligere. Den neste matvaren du kan redusere på, er kornprodukter, hvertfall hvis du fra før har et stort forbruk av disse. Baker du ditt eget brød, kan du ved å tilsette linfrø/valnøtter, samtidig som du unngår de værste oljene og margarin, bake et brød som har en vesentlig bedre fettsyresammensetning enn kjøpebrød.

I tillegg til å redusere på omega-6-inntaket, bør de fleste øke omega-3-inntaket. Dette oppnår du først og fremst ved å spise mer fet fisk og ved å ta tilskudd som tran.

Oppsummering

  1. Linolsyre (omega-6) og alfalinolensyre (omega-3) utgjør de essensielle fettsyrene som vi er avhengige av å ha i kostholdet vårt
  2. Disse gir opphav for lengre fettsyrer, som har viktige funksjoner i kroppen vår
  3. Hjernen vår er bygget opp av langkjedede, flerumettede fettsyrer, og hjernens utvikling er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av essensielle fettsyrer, spesielt tidlig i livet, når hjernen utvikles raskt.
  4. Eikosanoider er hormonliknende signalstoffer som er med å regulere mange livsviktige funksjoner i alle kroppens celler.
  5. Eikosanoider syntetisert fra hhv. omega-3 og omega-6 har ulike virkninger, både i styrke og retning.
  6. Smertestillende medikamenter blokkerer eikosanoidsyntesen, og det er dette som gjør at de virker. I store doser kan disse medisinene gi ulike, uønskede effekter.
  7. De ulike forløperfettsyrene til eikosanoidene kjemper om de samme enzymene, så en god balanse mellom de ulike eikosanoidene avhenger av en god balanse mellom omega-3 og omega-6-fett i kostholdet.


Ny forskning: Vi blir stadig eldre! May 21 2013, 0 Comments

 Snart blir vi 120 år!

Ved hjelp av en pakke med tiltak kan folk forlenge sin tid som aktive og friske lengre enn noen sinne, hevder den norsk-Sveitsiske  Astrid Stückelberger.

Hun er forsker ved institutt for forebyggende- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Geneve. På oppdrag fra den sveitsiske regjeringen har hun forsket på hvilke tiltak som faktisk fungerer, og som i dag blir sett på som mest lovende innen anti-aldringsmedisin.

Astrid Stückelberger har kommet frem til at bare 20 % av hvordan folk eldes skyldes arv og gener, resten er hva du ellers gjør. I dag er vi i stand til å unngå den miserable alderdommen. Folk kan selv påvirke sin egen aldring sier Stükelberger.

De siste 60 årene har det vært en eksplosiv økning i levealder. I takt med bedre levevilkår og helsetiltak. 

-Jeg tror at det kommer til å bli flere over 120 - 150 år, allerede i nålevende generasjoner. Mye gjøres allerede innen forebyggende medisin og livsstil. Levealderen har økt jevnt og antallet 100-åringer har vært doblet hvert tiende år. Fenomenet skjer overalt og kommer til å fortsette, også i Norge, sier Stückelberger.

Forskeren mener vi må tenke nytt rundt måten vi overvåker vår egen helsetilstand, og iverksetter forebygging. Blandt tiltakene er:

  • en kalorifattig, men næringsrik diett
  • trening og fore bygging 
  • behandling av betennelser i kroppen
Norske forskere er enige
Også norske leger tror levealderen vil tøyes - og regner med at stadig flere blir 100 - 120 år.
Dagens eldre er nemlig friskere enn noen gang opplyser professor i geriatri Börje Bjelke ved Ahus.
Bare syv prosent av dagens 75-åringer er multisyke.
Slik kan vi forlenge livene våre.
Mange av tiltakene er enkle, men sammen kan de utgjøre store forskjeller over tid.
Her er Astrid Stückelbergers oppskrift på livsforlengelse:
  1. Lavkalori-diett
  2. Viktige vitaminer
    1. Sørg for å få nok av vitaminenen D3, B6, B12, samt sink, folat, magnesium, omega 3 og omega 6.
  3. Fysisk trening
  4. Mental trening
  5. Unngå Stress
  6. Søvn - nok og god
  7. Betennelsesbehandling
    1. Kroniske betennelser er i følge Stückelberger den viktigeste grunnen til funksjonsnedsettende prosesser som fører til de dødelige sykdommene. For å minimalisere disse betennelsene er det i følge forskeren viktig å passe godt på kroppens tarmsystem. Tarmkanalene har direkte påvirkning på immunforsvaret, fordi det er her kroppens opptak av næringsstoffer reguleres. Tarmene bekjemper også giftige stoffer som kan gi allergiske reaksjoner. Mange forskere anser tarmsystemet som kroppens "andre hjerne", så et friskt tarmsystem kan forebygge mange kroniske lidelser ifølge Stuckelberger.
  8. Hormonbehandling
  9. Antialdringsmedikament
  10. Bio-Teknologi
Medicmarines produkter som kan bidra
Medicmarine er per i dag den eneste produsenten av marine oljer med naturlig vitamin D3. Ved å kaldpresse og kaldrense haiolje bevares vitaminet D3 i sin naturlige form og opptas lett i kroppen. Kroppen kan også bedre nyttegjøre seg av vitaminet i naturlig form.
Testing ved innvortes bruk viser at Sølvhaiolje kan være meget gunstig ved sår i mage-tarm systemet og rensing av tarmtottene. I tillegg vil oljen ha antiinflamatorisk effekt, fjerner eller reduserer betennelser i kroppen. Sølvhaiolje vil også, ernæringsmesig tilføre kroppen omega fettsyrer og naturlige vitaminer.
Kjøp produktet her.

Solbrun April 17 2013, 0 Comments

   Stor interesse om vårt produkt SOLBRUN.
   Her følger litt mer informasjon:
   Extra virgin kaldpresset skalldyrolje.
   Vannløslig marin olje produsert av ferske skalldyr.
   aktiver dine pigmenter.......

   - med et rikt innhold av betakaroten, astaxantin og lutein 
    vil huden beskyttes mot farlig uv stråling samtidig som 
    du oppnår dyp, vakker og varig brunfarge.
    Ledende antiagingseksperter anbefaler astaxantin for 
    å redusere rynker, pigmentflekker og for å øke fuktig-
    hetsnivået, elastisiteten og mykheten i huden.
    Inneholder store mengder Omega3, DHA og EPA. 
    Rik på astaxantin som er opptil 500 ganger mer effektiv 
    enn E-vit. og 6000 ganger mer effektiv enn C-vit.

Rik på marine fosforlipider noe som gjør at oljen er vann-
løselig og lett opptas i kroppen.


Sunn oljebalanse forlenger livet March 29 2011, 0 Comments

Spis mer omega-3 og mindre omega-6.

Forskere hyller omega-3 som tidenes sterkeste våpen mot blodpropp, kreft, diabetes, allergi, rynker og mye mer. Problemet er bare at du får altfor lite av det – og enda verre: at det blir motarbeidet av at du spiser for mye omega-6.

Denne ubalansen kan være med på å fremkalle en kronisk betennelse i kroppen, som på sikt kan gjøre deg syk og i verste fall være dødelig. Løsningen er å gjenoprette balansen og spise mer omega-3, dvs. mer fisk og fiskeolje, og være oppmerksom på alle de skjulte omega-6-kildene.

Etter hvert har det trengt inn hos de fleste av oss at fiskeolje er sunt. Mennesker som interesserer seg for helse, vet også at smør og fettranden rundt grillkjøttet er skadelig, mens olivenolje og mandler er bra for kroppen. Men så blir det rot i fettuniversets venne- og fiendebilde.

Ubalanse i omegafettstoffene

Mange av oss som tror at vi har full oversikt over det sunne fettet, undergraver i virkeligheten vår egen helse ved at vi ikke bare spiser for lite fisk, men også for mye av en rekke oljer som er sunne for oss i mindre mengder, men som i verste fall kan ende opp med å ta livet av oss hvis vi får i oss for mye.

En ubalanse i omegafettstoffene virker nemlig som en åpen invitasjon for såkalt inflammasjon, det vil si en kronisk betennelse i kroppen som kan føre til alt fra blodpropp og diabetes til kreft og tidlig aldring, demens, gikt – og mye mer. De matvarene du skal være ekstra på vakt overfor, er dem som inneholder store mengder omega-6.

Spesielt mat som inneholder mye planteolje uten at du vet det. For eksempel kan kjeks (også grove og økologiske) være proppfulle av omega-6 på grunn av innholdet av mais- eller soyaolje. Det samme kan en lang rekke bearbeidede matvarer. Selv kjøtt kan være en problematisk kilde til planteolje hvis dyrene er fôret opp med kunstige planteoljeprodukter og kornprodukter i stedet for å gå fritt og beite gress. Gress inneholder nemlig mange flere omega-3-fettsyrer.

Omega-3 & -6 (og de andre fettsyrene)

Denne artikkelen handler primært om de flerumettede fettsyrene, omega-3 og omega-6, og forklarer hvorfor du bør få i deg mer av de første og mindre av de siste. Men det betyr IKKE at du i stedet for plantemat med mye omega-6 skal kaste deg over mat med mettet fett, f.eks. kjøtt- og melkefett, kokos- og palmeolje. De er nemlig like usunne som de alltid har vært. Her er en oversikt over det kompliserte fettuniverset, slik at du kan velge sunnere.

METTET FETT: Dårlig

Finnes spesielt i smør, smørbare blandingsprodukter, hard margarin, frityrfett samt plantefett som kokosolje og palmeolje. Øker kolesterolnivået og risikoen for åreforkalking og blodpropp. Maks. 10 prosent av dagens kalorier kan komme fra mettet fett.

FLERUMETTET FETT: 2 typer

Kroppen trenger flerumettede fettsyrer fra maten fordi den ikke kan danne dem selv.

OMEGA-3: Genialt

Demper betennelse og senker risikoen for hjerte-karsykdom, diabetes m.m. Beste kilde er fet fisk. Bør utgjøre minst 1 prosent av de daglige kaloriene, helst mer.

Extra Virgin OMEGA-3: Ekstra Genialt

Opptas lettere i og av kroppen. Kroppen nyttegjør seg bedre av naturlige oljer. Demper betennelse og senker risikoen for hjerte-karsykdom, diabetes m.m. Beste kilde er fet fisk. Bør utgjøre minst 1 prosent av de daglige kaloriene, helst mer.

OMEGA-6: Bra kun i små mengder - ellers uheldig

Matvarer med omega-6 er isolert sett sunne, bl.a. for kolesterolnivået, men vi får i oss altfor mye, og det er uheldig fordi det motarbeider omega-3 og bl.a. øker faren for å få blodpropp. Finnes i alle planteoljer, nøtter, myke smørprodukter og et utall andre hel- og halvfabrikata. Omega-3 og -6 til sammen bør kun utgjøre 5–10 prosent av de daglige kaloriene.

ENUMETTET FETT: Bra

I denne kategorien finner vi olivenolje, nøtter og avokado. Enumettede fettsyrer virker gunstig på kolesterolet. Kan utgjøre 10–15 prosent av de daglige kaloriene.

Dette ifølge reportasje fra Iform.